Eventus stultorum magister. In Cognac veritas.
Jeg liker glad`historier.
Jeg mistet mobilen min i slutten av juni.
Jeg fikk brev fra politiet på mandag.
(Jeg fikk litt noia da…)
Jeg fikk beskjed om at de hadde fått inn hittegods som kunne være mitt.
Jeg dro på politistasjonen i dag.
Jeg fikk mobilen min i dag.
Jeg ble glad i dag.
Jeg hadde eksamen i dag.
The end!
av 5 lesereJa,d er tragisk d som skjedde i Brønnøysund! Men det er vel flere enn meg som trekker paraleller Stephen Kings IT naar en ser forsiden paa dagens BA?
av 5 lesereHvorfor velger jenter heller gytter som ser ut som råttent nepeskrell, enn gutter som ser bra ut???
av 5 lesereDa var det den tiden på året igjen. Eksamenstid. Jeg sier eksamenstid heller enn juletid, fordi julen bare blir tristere og tristere for hvert år som går! Dette innlegget skal handle om julebord, og litt om dumme ting. Og jeg ber dere; Ta lærdom av dette, for dere rekker ikke gjøre alle feilene selv!
Det skjedde i de dager da det gikk ut en befaling. I overført betydning selvsagt, men likefult var det tett oppunder jul. Om lag den 19. desember, i det Herrens aar 1997. Undertegnede var avgangselev ved en ikke navngitt videregående skole i en kommune et sted på østlandet (passe mystisk den der, hehe…). Så var det blitt bestemt da, at begge de to v.g skolene i kommunen skulle ha felles juleball. En koselig idè!
Så gikk det ikke bedre da, veit du, enn at gutten han drakk seg full på Martini Bianco (iskald, må vite, med isbiter!!!). Og han tafset heller ikke på noen av de stygge jentene! Det skal legges til at dette skjedde på vinteren, i de tider da vinteren hadde snø og minusgrader.
Vi hadde leid et utested- med heller og ikke asfalt utenfor- og plutselig hadde klokken blitt så mye at festen var over. Lyset kom på, og alle måtte gå. Jeg fikk fomlet meg ut, for å trekke frisk luft, mens jeg ventet på de jeg skulle på nachspiel med. Siden det var kaldt, hadde jeg hendene i lommen for å ikke fryse fingrene av meg.
Men så gikk det ikke bedre enn at gutten han falt da, veit du, på glatte sko, og landet med ansiktet først i bakken! Med dertilhørende stygt resultat, og forekomst av kroppsvæske! Husker ikke at jeg falt, bare at jeg satt i knestående, og holdt meg til munnen. Det ble ikke noe nachspiel på meg.
Dagen etter, siste skoledag før jul, bestemte jeg meg for å bli hjemme. Med et hode ute av stand til å gjøre rede for seg, en strupe tørrere enn Sahara, og ein utsjånad og en allmenntilstand kraftig på minussiden, var vel ikke det så rart? Likefullt ble jeg skjelt ut av opphavet for ike å etterleve den gamle frasen "helt om natten…" osv. Dog ble min heslige utsjånad kraftig bemerket. "Du burdte komme deg til legen", fikk jeg høre!
Og så gikk det ikke bedre da, veit du, enn at gutten han måtte til legen! Legen så på meg, og jeg måtte jo forklare hva som hadde skjedd. OG DET VAR VEL IKKE FRITT FOR AT DOKTOREN MÅTTE HUMRE LITT I SKJEGGET SITT DA, JA!!! Anyway; Selv om legen glemte meg bort (så jeg lå alene èn time på bakrommet), og anestesilegen, (som antagelig var den samme legen), hadde en dårlig dag på jobb, endte det med at jeg måtte sy åtte sting i overleppen! Ikke pent, men penere enn om jeg ikke hadde sydd. Noen Marcus Schenkenberg blir jeg likevel aldri ;o) !
Moralen i alt dette da (stryk det du ikke synes/ tror passer);
Until nex time…
Adios, gringos et madames…
av 5 lesereHei alle sammen!
Jeg holder på å å gjøre alt mulig annet enn det jeg egentlig burdte om dagen. Med andre ord, så burdte jeg leste til eksamen, men laster ned musikk i stedet!
Jeg har et spørsmål til alle dere der ute på verdensveven;
Er det noen som kan anbefale litt trist musikk, som kan fyre godt oppunder høstmelankolien, vinterdepresjonen, kjærlighetssorgen, og ellers andre uhumske, lumske sinnsstemninger jeg måtte oppleve…?
Har en del, men gode tips er like velkomne som penger fra onkel i amerika, eller et totalt uventet kyss fra en søt jente!
Venter i spenning…
av 5 lesereI dag har det vært en slitsom dag. Den begynte kl. 04.23, da jeg noe motvillig slepte den skinnmagre,bleke kroppen min ut på kjøkkenet for å lage frokost. Orket til og med å dusje, men det var mest for å få varmen i meg.
Jeg jobber med psykisk utviklingshemede. Hadde tidligvakt i dag, noe som egentlig er den beste vakten i uken! Lite å gjøre, og når en først gjør noe, er det koselig. Dessuten får jeg betalt for å gjøre det. I teorien perfekt altså!
Men ikke i dag. Det er umulig å vinne hver gang, så også i arbeidslivet. Ikke det at jeg vinner så mye da, uansett hvilket område i livet en snakker om (det er f.eks derfor jeg ytterst sjelden spiller Lotto).
Hver lørdag drar vi et ikke navngitt sted og spiser pizza og/ eller drikker kaffe. Vanligvis går dette som regel greit. Siden det knapt finnes noen som leser denne bloggen, skal jeg hvertfall ikke skremme vekk de få leserne jeg (tror jeg) har med lange og uinteressante utgreiinger. For å gjøre en lang og voldelig historie kort; Undertegnede og NN klarte, etter en del om og men, å redde en restaurant og en bil fra å bli knust av en av brukerne på jobben! Ofte skyldes slike raserianfall fra brukerne frustrasjon over å ikke klare å uttrykke seg slik en vil.
Det er i situasjoner som nevnt overfor, at en virkelig får brukt den teorien og kunnskapen en har opparbeidet seg gjennom et langt liv (jeg er bare 26, men alt er relativt). Andre områder som også (til tider) krever full skjerpings og max konsentrasjon, er vennskap! Da jeg etter en del mas og mye papirarbeid omsider kunne gå hjem kl.14.30, tikket det inn en ezzemmezz på mobilen. Innholdet var omtrent som følger; "Hei på deg 
! lenge siden sist! Er du med å tar en kaffi i byn i dag? klem". Siden jeg knapt nok har venner, og jeg regnet med at alle de andre planene mine kom til å gå i WC idag uansett, takket jeg ja til invitasjonen.
Det skal legges til at jeg ikke har hørt fra vedkommende på et par- tre måneder. Dessuten har jeg bevisst unngått å treffe henne. Vært litt knute på tråden, liksom. Hva er vitsen med å snakke om problemene sine, når den du snakker med avviser deg når du har snakket ferdig??? DA føler du deg liten og alene da!!!
Anyway; Jeg tok mot til meg (eller kastet jeg rasjonaliteten på båten?), og møtte omsider dette kvinnemennesket. Etter den obligatoriske klemmen, fant vi oss et sted å sitte. Undertegnede var sliten, både fysisk og psykisk, og angret på at han ikke bare hadde dratt rett hjem etter jobb. Men vi førte da en slags samtale (les; Monolog). Av nevnte årsaker, avsnittet over, var jeg ikke veldig interessert i å sitte å snakke med henne. Men som den patetiske, dumsnille grønnsaken jeg er, ble jeg likevel sittende i halvannen time å høre på hvor fælt og stressende hun har hatt det med jobben, den nye leiligheten, mm. Jeg svarte stort sett med korte setninger, eller om mulig enstavelesord.
Denne situasjonen minnet meg litt om noe lignende som hendt meg for noen år siden; Jeg hadde nettopp hatt 8- timerseksamen i anatomi/ fysiologi (til alle barn der ute; Dette var før den såkalte "kvalitetsreformens" tid, med små 3- timerseksamener). Da jeg kom ut av eksamenslokalet, traff jeg min kvinnelige hybelnabo, som tutet og grein meg full med hvor fælt hun hadde det, nu som hun nettopp hadde slått opp med typen. I opptil flere minusgrader, med snøføyka fykende rundt kroppen, og nordavinden blåsende fra alle kanter- i tillegg til et hode ute av stand til å gjøre rede for seg selv- var jeg dum nok til å si at jeg var sliten! Skulle jeg aldri ha sagt!!
Derfor; Klok av skade, valgte jeg å toe mine hender, og håpe på lysere tider, under mitt lille rendez- vouz nu i ettermiddag. Kanskje var det dumt, kanskje var det lurt. Jeg vet faktisk ikke! Det finnes hvertfall et ordtak som hevder at "en skal mene alt en sier, men en trenger ikke si alt en mener". Noe som undertegnede forøvrig synes er et bra ordtak!
Hvor vil jeg så nu, med dette nonsenstankespinnet mitt?
Det er ikke så greit å være menneske. Uansett!
av 5 lesereNu trenger jeg litt hjelp fra Dere der ute. Jeg har nemlig fått et akutt tilfelle av skrivesperre!!! Aner ikke hva jeg skal skrive om…
Jeg…
Until next time…
Adios, gringos et madames!
av 5 lesereÅrsaken til at landslaget ikke har prestert siden EM- kvaliken i `99, er følgende;
Ikke misforstå- jeg sier ikke at alt blir bedre hvis Drillo blir landslagstrener igjen. Men det er prinsippene som nevnt overfor jeg snaker om! Sammenligner en Drillo sitt landslag med dagens, er det som natt og dag og regne. Og for ordens skyld; Drillo er dagen!
Hvorfor har rævbk hatt suksess i snart 20 år? Hvorfor gjorde Start det så bra i år, og hvorfor har voff begynt å bli (desverrre) stabilt gode? Fordi;
Dere andre der ute må gjern kalle meg quisling, judas og det som verre er. Sannheten kan være vond å høre mange ganger, og ikke alle takler den like bra! Jeg gir dere bare fakta…
Until next time…
Adios, gringos et madames!
av 5 lesereHei!
Jeg er en relativt kjekk(?) og oppegående ung mann (26) fra østlandet. Jeg studerer pedagogikk i Bergen, og jobber annenhver helg ved siden av studiene.
Denne julen må jeg desverre jobbe julaften (kl.07- 14) og 1.juledag (kl.14- 21)! Familien min bor på østlandet, og jeg rekker ikke hjem så jeg får spist julemat eller åpnet pakker. Så det ligger an til en trist jul for meg i år.
Er det noen som kunne tenke seg litt hyggelig selskap noen timer den 24.12? Trenger ingen gaver, da jeg mener vi lever i et relativt overflodssamfunn her til lands. Men sier ja takk til pinnekjøtt ;-D !!
Håper på et positivt svar (?).
"Bill.mrk.; Barn, dyr eller julesanger ingen hindring".
av 5 lesereDa var det mandag igjen. Dagen for bondeanger, jobbnerver og dårlige tv- program. Undertegnede var på jobb i helgen, så han har ikke tenk til å plage alle dere der ute med hva jeg har gjort, eventuelt ikke gjort.
"I have a dream. That one day day…". Mange vil kjenne igjen disse berømte ordene. Jeg har også hatt en drøm, nærmere bestemt natt til i dag. Til forskjell fra Martin Luther jr., handlet ikke min drøm om menneskerettigheter og klassekamp, men om Vibeke Sæther! Noen som husker henne? Lekstue, Labbetuss mm. Ringer det noen bjeller?
Barne- tv har alltid betydd mye for meg. Da jeg var liten, så jeg på. Og nu, som jeg er "voksen", ser jeg tilbake på disse visuelle gullperlene med stor fornøyelse!! Fremdeles husker jeg mange av sangene, og jeg synger gjerne med hvis jeg hører de igjen!
God barne- tv som gjerne tåler dagens lys igjen; Pompel og Pilt, Bjørnen Colargol, Titten Tei, Portveien 2, Jul i Skomakergaten, Daniel Duppsko, Professor Baltazhar, Sam og Trylleballen, Lekestue, Smitt og Smule og Labbetuss, To Gode Naboer, Postman Pat, Det Lille Lokomotivet Thomas, Fragglene, Skrotnisse og Vennene Hans, etc. etc. etc. Listen kan med letthet gjøres lengre!
Hensikten med dette innlegget er å lodde stemningen bland dere sjæler der ute, om det kanskje var flere som delte mine synspunkter. Dersom tilbakemeldingen og oppslutningen om dette innlegget blir god, skal jeg derfor personlig ta på meg ansvaret med å skrive et brev til Bernander og resten av Nrk, i et oppriktig forsøk på å få noe av nevnte programmer tilbake på skjermen!
Som den pesimissten jeg er, regner jeg hverken med tilbakemelding her, ei heller at det blir noe Bernander- brev. Men- den som intet våger, intet vinner! Fra nu av er barne- tv er ikke lenger i mine hender…
Until next time…
Adios, gringos et madames!
av 5 lesere
in TaLe Er SøLv, TaUsHeT eR gUll...