Jeg var på jobben i dag. Ikke noe uvanlig i det, altså. Trives, bra, hadde det ikke vært for beboerne, hehe. Jobber med autister.
Når jeg har tidligvakt, begynner jeg kl. 07. Vedkommende jeg har ansvaret for, står ikke opp før kl. 09, så de to første timene på tidligvaktene i helgene går med til kaffedrikking, avislesing og preiking. Som regel om temaer vedrørende sport, tekniske elektroniske dingser, og politikk.
En av kollegaene mine, bor på Fana (ca. Bergens svar på Bærum), og stemmer selvfølgelig blått!
Meningen med livet er markedsøkonomi, rødvin, fetaost og finkultur
(les; Teater, opera, klassisk musikk, etc. Hva er meningen med sport? Golf er selvfølgelig unntatt!).
Selv stemmer jeg Sp, er veldig interessert i sport, liker klassisk musikk, teater og fetaost også, men synes ikke det er meningen med livet.
Til min kollegas forsvar, må det dog sies at han er veldig hyggelig, til tross for politisk ståsted!
Dagens vakt startet som den pleide; En halvtime med mumling og våkning først, før kaffen fikk smurt opp strupen, og fart på humøret.
Så gikk det ikke bedre da, veit du, enn at nevnte kollega og undertegnede havnet i en etterhvert heftig, dog behersket, diskusjon
(vi er da gentlemen begge to, må vite!)!
Dagens tema var Bergenfilharmoniens pågående streik. For de som ikke visste det, kan jeg opplyse om at det in this very moment pågår festspill i Vestlandets hovedstad. For de som bryr seg. Og at Bergenfilharmonien, som hvert år (når de ikke streiker) spiller ved åpningen av nevnte festspill.
Men altså ikke i år.
Andre medbloggere ville sikkert hatt med et bredere saklig grunnlag
(les; De respektive yrkesgruppers årslønn) i et slikt innlegg, enn det jeg har valgt å ta med.
Men jeg orket ikke.
Det som er viktig her, slik jeg ser det, er prinsippet.
Min politisk blåe kollega satt faktisk og så meg inn i øynene, og uttrykket sin fulle sympati med de streikende Bergensfilharmonikerne! Slå den!!
Da jeg som motargument forsøkte meg med "Hva med barnehageansatte, førskolelærere og lærere?", ble jeg avfeiet med at
disse musikerne var "top of the pops", som han uttrykkte det, og som øvet ti timer hver dag. Selvfølgelig fortjente disse høyere lønn!!
Det kunne det da ikke være tvil om??
Som løve, er jeg naturlig sta, så selvfølgelig godtok jeg ikke en slik overfladisk forklaring uten videre!
Dessuten har jeg selv jobbet to år i barnehage, og opplevd å bli tatt ut i streik for høyere lønn- noe jeg synes var helt greit!
"Men ansatte i nevnte institusjoner har jo faktisk et ansvar for å oppdra kommende generasjoner!", forsøkte jeg meg. "Er ikke det viktig da?", fortsatte jeg videre.
Ha!! Igjen; Glemmesak! Og atter igjen; Ghostbuster kjemper videre!
Neste arument fra min blå kollega, var at utdannelsen til disse musikerne var ca dobbelt så lang, og hvertfall mye hardere, enn førskolelærerne og lærerne hadde. Og han kjente godt til opptakskrav og inntakskrav for førskole- og lærerutdanningen! Og disse kravene var selvfølgelig ikke i nærheten av kravene som ble stilt til musikerne!
Da så!
Ghostbuster; "Men med Clemet- som var fra Høyre- ble jo faktisk kravene i skolen vesentlig skjerpet, sammenligner en med tidligere læreplaner? Og det ligger jo an til ytterligere skjerping av kravene?".
Nope! Her snakket jeg for døve ører!
(Den foreløpige) enden på visa, var at pliktene kallet, og vi måtte jobbe.
Men jeg gir meg ikke, og står på i denne saken for mine synspunkter
Noe som jeg er sikker på at min blå kollega også gjør- fra sitt ståsted!
Pr.dags dato, har jeg en bachelorgrad, og nesten et grunnfag i pedagogikk.
Jeg føler jeg har hatt nok eksamener og skrevet nok oppgaver, til å kunne drøfte og vurdere en case på et saklig og rasjonelt grunnlag.
På 70- tallet innførte myndighetene det såkalte "utvidede kulturbegrep".
Før den tid, var kultur de klassiske greske idealer, og etterhvert det europeiske borgerskapets interesser. Eksempler;
Dannelse, kunst, retorikk, musikk, litteratur, teater.
Almuens interesser, var i hovedsak sport/ fysisk aktivitet, "å ta seg en skarp en", å se film, da kinematografen kom.
Det utvidede kullturbegrepet visket ut dette skillet mellom borgerskapet og allmuen som hadde vært tidligere. Fra nu av, var kultur både sport og musikk, litteratur, film og teater- alt falt under inn under den samme paraplyen!
At Norge på langt nær som f.eks Sverige eller England har hatt tradisjon for det samme klassedelte samfunnet som disse har hatt, bidrar heller ikke til å styrke min blå kollegas argumenter.
Det er jo forsåvidt greit å bruke som argument at dyktige musikere som spiller klassisk musikk, kan bidra til å gjøre Norge mer annerkjent ute i verden, og således sette landet vårt på kartet.
Men hva er viktigst, og gir størst gevinst på lang sikt;
- En dyktig Bergensfilharmoni?
- Dyktige barnehageansatte, førskolelærere og lærere?
I et stadig mer fragmentert, sekularisert og individualisert samfunn, er det etter undertegnedes begreper, et større behov for at barna kan vokse opp i trygge rammer, med voksne personer å se opp til og ha som rollemodeller (av begge kjønn), enn for en gjeng musikere som er kjempeflinke til å spille fele, kontrabass eller (å himmel…) pauke!!
Hvordan tror dere f.eks Simonsen eller Lady opplever det den dagen poden ikke lenger har barnehageplass?
"Men heldigvis har Bergenfilharmonien fått høyere lønn, hvertfall"!
I en kommentar på en annen bloggers innlegg (husker desverre ikke hvilken blogg), kom jeg til å ytre min mening om den pågående streiken
Jeg hypotetiserte litt, da jeg stilte spørsmålet om hva som ville skjedd dersom den samfunnsgruppen jeg for tiden tilhører, nemlig studentene, hadde latt være å møte opp på universiteter og høgskoler, til studielånet hadde hevet seg betraktelig?
Uansett hvilken farge som sitter med makten her i landet, sises det at det skal satses på utdanning. Greit nok at det norske skolesysemet nærmest har blitt totalreformert siden M-87. Og stort sett til det bedre.
Men studentene er en samfunnsgruppe som ved (tilnærmet lik) hvert eneste statsbudsjett de siste årene, ikke har fått en krone mer i støtte for å ta høyere utdanning- høyere utdanning, som er et gode for samfunnet- uten at vi har lagt ned kulepennen og kalkulatoren av den grunn!
Konsumprisindeksen blir ikke mindre fordi en er student, og ikke filharmoniker i Bergen!
Trodde barn, ungdom og studenter var fremtiden jeg, men det er mulig jeg har misforstått…?
På dette grunnlaget, klarer jeg derfor heller ikke å sympatisere noe vesentlig med de streikende musikerne i Bergensfilharmonien!
Dette var gøtt å få ut, gett!!
Men er det rart at en stakkar blir både oppgitt og provosert??
av 11 lesere
) på noen dager. 
