Til tross for at sommeren over det ganske land fremdeles klorer seg fast, er det et uomtvistelig faktum at vi nærmer oss høst og vinter.
Museskritt eller sjumilssteg- likefult er det mange ensomme og seksuelt frustrerte der ute!

Men fortvil ikke;
Mørke og kulde byr på mange fordeler for dem som frivillig og ufrivillig frister singeltilværelsen;

• For de aller fleste levende vesen, er høst og vinter ensbetydende med bedritne livsvillkår, i verste fall død.
  Som enslig kan du derfor "go along with Mother Nature", uten å forstyrres av krav som for eksempel initiativ, spontanitet og kvalitetstid.

• Kalde høstkvelder er ofte ensbetydende med hjemmekos.
  Hvis du har kjæreste. Dette innebærer inntak av unødvendige kalorier foran fordummende tv–underholdning (Hotel Cæsar unntatt).
  I praksis.
  Som enslig er det lettere å holde seg slank og smart.

• Med kulden og mørket, renskes offentligheten for tiltrekkende mennesker i tiltalende antrekk.
  Du slipper derfor å gå rundt og bli minnet på det sexlivet du ikke har.

• Til tross for møkkaværet, blir det lettere å bevege seg utendørs.
  De fleste kvalmende lykkelige kjærestepar holder seg nemlig innendørs- om da ikke gjensidig kjedsomhet driver dem til aktiviteter som aking, å lage snøengler, med mer.

• I løpet av vintermånedene, innser mange kjærestepar at de rett og slett kjeder hverandre (nesten) i hjel!
  Men det er ingen som minner deg på at du er en kjedelig person.

• Du kommer til å se mye dritt på tv i løpet av vinteren, du også. Ja vel. Men du slipper hvert fall å måtte snakke om det også.

• Ennå er det (relativt) lenge til jul. Heldigvis. Men den kommer!
  Som enslig, sparer du hvertfall masse på det økonomiske og kreative gavebudsjettet.

Kan vi klage?

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I  løpet av den første halvtimen forsvinner luen. Så kommer svetten. Renner nedover et ildrødt ansikt. Blander seg etter et hvert med spytt og slim. Kulda skaper et langt hvitt geiteskjegg. Øynene lyser fandenivoldske. Lyden av Erling Jevnes åndedrag ved passering siste mellomtid på femmila.

Jevne fremstår for meg som en helt. Jeg vet at mange deler min oppfatning. Husker du forresten VM i Trondheim 1997? Jevne gikk inn til sølv på femmila etter Mika Myllylä. Husker du VM i Lahti i 2001 (finnene prøver å glemme det), forstår du poenget mitt.

Som fotballsupporter, ser jeg til stadighet helter. I en eller annen form.
Trenere som får laget sitt fra en middelmådig tilværelse i lavere divisjoner, og til medaljer i Tippeligaen. Medsupportere som trøster andre, litt bortkomne og ganske dritings supportere på bortetur- og som endog gir bort skjerfet sitt så vedkommende supporter kan få tørket snørr og tårer.
Spillere som bokstavelig talt blør for klubben, eller går i krigen, for å bruke et par forslitte klisjèer (dog har jeg fremdeles til gode å se èn eneste spiller som spiller med hjertet utenpå drakten- bokstavelig talt). Nuvel;

Uttallige turer med Statsbanene, som oftest mellom Tigerstaden og Norges Vakreste By, gir meg stadig nye perspektiver på ting.
Endeløse timer har jeg tilbragt i ukomfortable seter, i psykolog-/ psykopatseksjonen, altså midt mellom Blekkulfdelen og spisevognen- uten vindusplass!
I tillegg, er jeg også masterstudent i sosiologi om dagen. En god ballast!

Høylydt og raskt oppnår det kraftig misnøye blandt utålmodige passasjerer; NSB, nei de er ikke mye bra!
En mannlig bergenser skjeller ut en tilfeldig forbibasserende konduktør, mens kona sitter og nikker, ungene griner. Vi skal bli hentet med buss om en time. Jeg er helt rolig.
Det lille sinnet jeg føler er rettet mot all denne larmende misnøyen.

Og da vekket…jeg Fatter`n, og sa Fatter`n;
Jeg tror jeg… har fått meg en helt ny helt…

Jeg skjønner det nu. Til tross for et uendelig antall irritasjonsmomenter.
Jeg er fan. Fan av NSB. Eller supporter om du vil.
Og ingen medgangsupporter!

Jeg kommer ikke til å svikte dere…

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hurra, mine første nesehår!
Endelig kryper de frem som et varsku om det som komme skal.
Derfor nekter jeg å kjøpe nesehårklipper. For; nesehår må være mannens eneste alderdomsbøyg. Alt annet ved den stolte mann vokser seg vakrere med årene.

Takk gode gud (som ikke finnes) for min tidlige statistiske avskjed.

En liten fugl hvisker meg i øret. Det indre, lille fugl? Ja vel, det indre.
Jo da, du har et poeng. Den er der jo alltids, vaginaen.

(Kilde; Universitas).

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Endelig er dagen her snart!!

Som en liten pjokks nerveslitende, adrenalinfremkallende julegaveventing, har også undertegnede de siste månedene følt Begjærets Nådeløse Grep.
Ikke fordi jeg gleder meg sånn til julen. Faktisk kunne jeg ikke brydd meg mindre! Feire fødselsdagen til en som sannsynligvis aldri har eksistert?
Ofre penger en ikke har, til Den Kommersielle Guden? Nei takk!

Jeg snakker selvfølgelig om den Uhyre Sjeldne Flodkalkunen (Hippo Meleagris). Denne arten har på det nærmeste vært utdødd i hundrevis av år.
Men takket være nyoppdagelsen av dyret i en skog i nærheten av Bretagne, Frankrike i 1928, intensiv forskning, samt en lang fredningsperiode, har Flodkalkunen igjen fått sin renessanse! Og for en renessanse!
Den ble, her til lands, sluppet ut i vill tilstand ved vannene i Østmarka, samt i traktene rundt Sirdal på sørlandet. Sistnevnte sted dog bare som en forsøksordning, da disse eksemplarene ble radiomerket, og fellingstillatelse ikke gitt.

Historisk sett vet vi om Flodkalkunen at den har sin opprinnelse i Afrika og Nordamerika. Vi vet også at dyret var vanlig ved hoffet til den franske kongen Ludvig XIIII (derav nyoppdagelsen i Bretagne).
Imidlertid hersker det stor tvil omkring hvordan, hvor, hvorfor og hvem som innførte arten i Europa, samt når dette skjedde.
En antar at dyrets formål var å bli spist, og at menneskene på den tiden derfor drev organisert oppdrett av dyret. Arkeologiske funn støtter opp om denne teorien. Dessuten ble Flodkalkunen antagelig også, om enn i noe beskjeden grad, brukt til vakthold, da den helst er våken om natten, og for det meste er hissig i møtet med sine omgivelser.

Noen fakta om Flodkalkunen (Hippo Meleagris);

• Flodkalkunen (Hippo Meleagris) klo-dyr som består av to (nu utdødde) slekter og to arter, nordamerikanske arten (Meleagris gallapavo) og dvergflodkalkun (Choeropsis liberiensis). Flere utdødde arter er også kjent, som Hippopotamus madagascariensis.

• Flodkalkunen er et kjempemessig, tykkhudet og nesten ubehåret dyr som holder til i floder, sjøer og sumper. Styrken i den store flodkalkunens kjever og tenner er så stor at den kan bite gjennom en krokodilles panser. Den er kjent for sine korte ben, sine veldige kjever og sitt store hode, som sies å veie opp i mot en tung bowlingkule. Flodkalkunen er et nokså lite dyr med korte ben. Flodkalkunen er, i motsetning til de fleste andre pattedyr,ikke et flokkdyr, men derimot et mer enslig dyr.

• Flodkalkuner er fryktinngytende dyr som fra tid til annen har angrepet mennesker. De er kjent for å holde seg i vann det meste av dagen mens de om natten går opp på land og beiter.

• Som hos mange andre dyrearter, er hunnen mindre enn hannen, og mye mindre fargerik. Med et vingespenn på om lag 1,5 meter, er flodkalkunene de største fuglene i sitt habitat, og blir sjelden forvekslet med andre arter.

 

 
Vitenskapelig navn; Hippo Meleagris.
Norsk(e) navn; Flodkalkun.
Hører til; Sauropsider, Placentale pattedyr, pattedyr.
Antall arter; 1.
Utbredelse; Afrika (Nord-Afrika), Nordamerika, Europa (Nord-Europa).
Habitat; Floder og sjøer.
Art(-er); Flodkalkun (Meleagris gallapavo og Choeropsis liberiensis).

Det eksisterer desverre få bilder fra nyere tid, av flodkalkunen.
Imidlertid er det denne tegningen som har vært vanligst å bruke de senere år, når dyret skal beskrives


Flodkalkun (Hippo Meleagris) . Hann.

Jeg vil anslå meg selv til å være en habil jeger. Uttallige hjort, elg, mus, gjedder, padder og ryper har i årenes løp måttet bøte med livet, i møtet med undertegnedes særdeles stø og treffsikre hånd!
Prinsippet er det samme denne gangen også. Likevel er det noe som er annerledes…

Ved midnatt går startsskuddet.

Jeg er klar…

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og…så…svinger vi på seidelen igjen! Hei skål!!

I alle fall er det lørdag, og så absolutt en dag for å svinge begeret !
Jeg vet om mange jeg, som svinger begeret, akkurat i dag.
Kan jeg også gjøre, hvis jeg vil! Alene eller sammen med andre.

En kompis, som er født samme dato som meg, feierer bursdagen sin i dag.
Han er en tiltaksivrig og initiativrik person, som ofte disker opp med invitasjoner til festlige lag. Og annen spas.
Jeg er invitert.

Som vøringsfossenes kraftfulle brusing, renner nesa mi. Ikke hjelper det å stappe den full av bomull heller, fordi jeg ikke gidder å snyte meg hvert 56.8. sekund. Neida. Bomull fører bare til en oppsamling av nesesekret, med en påfølgende eksplosjon når nesen atter befris. Snufs.

Hodet…er der. Det vil si, stort mer enn bare å være der, kan det ikke brukes til. Det kjennes som å ligge på myk, myk mose, i en myk, myk glorete dunjakke fra Det Glade 80-tall. Mykt, altså. Men jeg tenker, altså er jeg. Tenker jeg. Kjenner at jeg lever hvertfall.
En annen ting som gjør at jeg kjenner jeg er i live, er hjertet.
Det slår fremdeles. Eksen min kommer også på festen.

Jeg har ikke sett deg på flere år. Sist jeg hørte fra deg, var på hytteturen på Hvaler i fjor. Du kunne ikke være med, fordi du måtte jobbe. Du sa det hadde vært koselig å treffe meg igjen.
Skal jeg få treffe deg igjen denne gangen, tro?

Jeg fyrer opp mobilen, og sender av gårde en sms til bursdagsbarnet.
"Hoster og nyser i dag også, blir desverre hjemme i dag.
Er med dere i ånden! Hils alle fra meg ;o) !".

Jeg banner stille for meg selv, og legger meg i sengen igjen.
Typisk meg å la sjanser gå fra meg!
Med en svak fornemmelse av håpløshet og avmakt, og en litt større dose irritasjon, bestemmer jeg meg for å drite i resten av festen, og festdeltagerne, ikke tenke på eller ha kontakt med noen av dem…

Det rister hissig i bordet. Er det en veps? Er det et ristedyr?
Eller er det noen som, tross alt, bryr seg om lille meg, attpåtil på en lørdagskveld, og som sender meg en melding?? Jeg griper mobilen.
Det er eksen.
Koselig nok, i og med at jeg har fattet beslutningen om ikke å bry meg om andre og annet enn meg selv i kveld. Jeg er immun. En Menneskelig Kinesisk Mur, som blokker ute alle følelser.

Hvorfor måtte jeg bli syk akkurat denne helgen? Hvorfor måtte hun også bli invitert på festen? Hvorfor kan vi ikke bare treffes…?
Lengter etter å holde rundt deg, kjærtegne deg, snakke ut..
Har håret ditt vokst seg langt nok til hestehale nu?
Kjører du fortsatt den samme bilen?
Kan du ikke bare skjønne at jeg savner deg? Selv om det kanskje ikke er like gjensidig?
Minnene dukker opp igjen, som spøkelsesaktige flashbacks fra en tid som var, for alt for mange år siden, og som jeg ikke er sikker på om jeg vil glemme eller fortsatt erindre.

Jeg rigger meg til i godstolen igjen. Koser meg med vann, snus og Vestlandslefse. Norge vinner visst 1- 4. Jeg kjenner at jeg har en kropp fremdeles.
Og et hjerte.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gode grunner for at damecupfinalen 2006 skal gå på Bislet stadion, og ikke på Ullevaal;

• Stemningen på lørdagsfinalen blir ganske sikkert mye bedre enn på Ullevaal, når damene slipper å spille for så mange tomme seter;
  Det blir antagelig mer motiverende for spillerne å spille kampen når de aller aller fleste på tribunen har interesse av det som skjer på banen, og ikke bare er der fordi de har fått gratis sponsorbilletter!
• Interessen for damefotball er relativ lav, sammenlignet med herrefotball;
  At det er forskjell på dame- kontra herrefotball ferdighetesmessig, bør det ikke herske mye tvil om!
  Det er såklart morsommere å se glimrende dribleraid, flotte skudd i krysset, etc- som en kan se i herrefotball, fordi spillerene faktisk er gode- enn å se tilsvarende, som en kan i damefotball, fordi motstanderen er direkte dårlig!
• Mindre slitasje på gresset- økte inntekter;
  Ser en NFF sine inntekter under ett, hva gjelder dame- og herrefotballen, er det soleklart hvilket kjønn som genererer flest inntekter!
  Med tanke på eventuelle Royal League- kamper, landskamper, samt seriestarten i 2007- som bare kommer tidligere og tidligere- er det klart at forbundet bare har kjent sin besøkelsestid, og forberedt seg på fremtiden. Ikke noe å si på det!
  Dessuten;
  Jo større inntekter til NFF, desto mer penger til damefotball!
• Apropos fremtiden;
  Tenk så mye bedre opplevelsen blir for den unge, kvinnelige spilleren, som kanskje får oppleve en damecupfinale for første gang, dersom finalen går på Bislet??
  Stor stemning, jubelrop, fulle tribuner…You name it!!
  Inspirerer ikke dette til satsing på sin egen idrett…?
  Tenk på den positive ringvirkningen dette vil ha!!
  Breddeidretten får et oppsving, barn og unge kommer seg ut i aktivitet, og sprer ektefølt glede, både for seg selv, lagvenninner, slektninger, og andre!!
  

Undertegnede har ikke mye til overs for NFF i det daglige.
Men det er godt å se at de i denne saken har tatt til fornuften, og vært seg sitt samfunnsansvar bevisst!

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende