Det var en gang en mann som het ghostbuster, og han hadde mange bekjente han skulle kjøpe gaver til, slik ghostbustere gjerne bruker å ha, og så var det en førjulsdag at han slepte det blekfete droget av en kropp ut av den deilige, varme sengen, og ut i de iskalde minusgradene, mens mor og far var på jobb.
Han skulle ned i sentrum, på det store- større- enda litt til- der ja!- senteret, helst før søsteren hans kom for å hente julegavene han enda ikke hade kjøpt, for på senteret hadde de mange flotte ting, nemlig!

Så rasket ghostbuster med seg jakken og luen (for lue må en ha, det vet alle som har vært ute en vinterdag før! Og hvis en ikke kler godt på seg om vinteren, kan en bli hes, er en hes må en hviske, den som hvisker…, etc.), puttet visa-kortet i lommen, og subbet motvillig nedover mot sentrum.
Men akkurat den dagen var det så glatt, at ghostbuster gikk skikkelig på schnørra! Like ved senteret kom det andre glade og smilende personer, med jakker og luer, som også (?) var i julemodus.

- "Halv vei", ropte ghost, og prøvde å styre unna, men han så ikke så godt under lua, og så butta de så de ramlet i grøfta begge to. 

- "Omforladels!", sa den andre.
- "Drit og dra", mumlet ghost, mens han støl og forslått stavret seg på bena.
- "Vi er nok ute i samme ærend, vi", sa den fremmede.
- De har fått på Dem "julemasken", de også", fortsatte den irriterende smørblide fremmede og lo. og så retta han fram handa si og presenterte seg. 

- "Rudolf Bakstikkstuggu". 
- "He, he", smilte ghostbuster spydig. "Ja, ja, det går jo an å tøyse litt, det er jo snart julekvelden, og da er det så rart med det". 
- "Akkurat", sa den fremmede. "Men jeg heter faktisk det!".
- "Og vil du som jeg nå, så går jeg til dine unger og gir dem gaver, og så går du til mine unger. Men da må du slutte å være så sur". 
- "Du, jeg aner ikke hva du går på, og jeg driter langt i både deg, ungene dine, og jula for den del", repliserte ghostbuster i en syrlig tone. "Dessuten har jeg heldigvis ingen unger!". 
- "Men, du behøver vel ikke kle deg ut, ungene mine ser nisser året rundt, men en orntli` ghostbuster har de aldri sett, og hver jul bruker jeg å si: Hvis dere er snille nå, så kommer ghostbuster om julekvelden når jeg reiser rundt med gaver til alle lausungene mine. Men det har jo aldri falt seg slik at jeg har truffet deg. Skal vi bytte slik ungene mine slipper å sitte alene hele julekvelden? 
- "Nu ser du til ******* å komme deg vekk, før det schmeller alvorlig her", nærmest ropte ghost, i et toneleie farlig nær hissig!

Og så gikk ghostbuster inn på senteret, mens den iriterende fremmedkaren forsvant oppover mot kiosken og drosjene, der ghost nettopp hadde gått.

Noe senere, inne på senteret, hadde ghostbuster roet seg litt ned, men var fremdeles lettere irritert. "Gi gaver til vilt fremmede unger a` gett! Selv om det er jul, liksom…Makan!".
- "Nå kommer’n, nå kommer’n"!, ropte noen skrikerunger og fløy i forvegen mot et vindfelt tre som lå med rota i været, midt inne i en "autentisk" naturdekorasjon, ispedd et stykk krybbe med jesusbarn, noen hyrder- inne i en husflidbutikk- mens storebroren kom halsende etter. Og da ghost kom på den andre sia av skigarden som markerte inngangspartiet, sto hun klar og ventet.
- "Hold kjeft, unger, en skulle tru dere ikke hadde sett folk før, kjeftet kvinnemennesket som tydeligvis var moren. "Men vi kjeeeeeedeeer oss", gnålte ungene.
- "Ja, du får værsågod gå inn", sa den overblide kvinnelige ekspeditøren, og ryddet hastig bort noen tøylaser og et falskt nisseskjegg som lå og slang på disken, og ghost bøyde den lange ryggen sin og smaug forbi skigarden, og så sto han i ei lita stue med steingolv og stubbestoler og mosesenger med tepper av tyttebærlyng. I krybben lå det som forestilte jesusbarnet, og borti kroken satt en gammel nisse og nikka med hue. 

- "Hva kan jeg hjelpe deg med"?, hyklet den overblide ekspeditøren. Hun så litt ut som et juletre med all den schtøgge make-up`en. "Du må bare si fra hvis du trenger hjelp, altså", harket hun videre, mens en eim av Petterøes Eventyrblanding og noe ubestemmelig, sev ut i luften. 
- "Herregud da", tenkte ghost. "Det må da vel for svarte være lov å komme inn i en butikk FØR betjeningen begynner å mase??".
- "Si endelig i fra hvis det er noe jeg kan hjelp deg med".
Borte i hjørnet, fortsatte gammelnissen, som skjulte høyttaleren, og kvele den eventuelle julestemningen med en amerikansk tyggisversjon av glade jul.

- "Vet du hva jeg ønsker meg til jul eller?", hadde nevøen hans spurt, da ghostbuster var på besøk hos søsteren for noen dager siden.
- "Jeg vil ha PlayStation 3, med skytespill. Og Ipod. Og superman på DVD, og mobiltelefon, og…og…". Herregud. Han er 11.
- "Ja, vi får se da, vøtt!", hadde ghost svart. For ghost var bare en stakkars student som nesten var blakk, og dessuten drittlei av jul og alt det medførte, og som dessuten ikke ville at de unge håpefulle skulle utsettes for amerikansk kulturimperialisme mer enn nødvendig. Utenriksminister Støre tok seg av DEN jobben! Og det gikk ikke lenge før gaven var kjøpt. En CD. Måtte da være grenser for julegrådighet! 

- "Vet du hva JEG ønsker meg eller, onkel?", hadde storesøsteren til 11åringen spurt. Det var lita jente som svingte seg med to musefletter. Hun var kledt i nissekostyme. 
- "Hva vil DU ha da?", svarte ghost- uten å virke grinete, drittlei og oppgitt. 
- "Sånn bukse som blablabla har!!". hadde hun svart, med en 13årings veslevoksne bastanthet! "Vil du være som blablabla på ORDENTLIG da?
- Nei, men jeg leker popstjerne med venninnene mine nesten hver dag, og med fetterne og kusinene mine noen ganger. Jeg leker med fetterne og kusinene mine av og til, og vi får lov å leke popstjerner så mye vi bare vil! De bare synes det er gemt å leke popstjerner, de! Kjøp sånn bukse til meg da!". 

Og så kjøpte ghostbuster noe han hadde råd til i stedet. 

De andre slektningene måtte jo også få noe. En måtte da være konform, må vite! Rette seg etter de gode, "norske" juletradisjonene, som egentlig ikke var norske i det hele tatt, men som stort sett kom fra Tyskland for tusen år siden- eller var det forrige årtusen?- eller Rovanjemi, og som dessuten var blitt et kapitalistisk mangehodet troll, som var fjernt fra den opprinnelige ideologiske "kristne" idèen. Som i grunnen også var et troll, ved nærmere ettertanke.

- "Je ska itte ha no` je", hadde far svart, mens mor stod beskjedent i bakgrunnen, og gjemte noe på ryggen.
- "Klart dere skal ha noe", hadde de andre svart. Selv om de utmerket godt visste at foreldrene ikke hadde plass til fler materielle goder, ei heller trengte noe materialistisk. "Klart dere skal ha julegave".
- "Hysj da unger. Bruk nu pengene på noe fornuftig i stedet".
- "Bare si hva du ønsker deg du", sa den eldste broren. 
- "Ja", sa mamma og viste fram det hun hadde gjemt bak ryggen. Det var en gammel, antikvarisk tallerken. Men den var gammel og oppripet, og hadde en diger sprekk, så det gikk i hvert fall ikke an å spise suppe på den. 

- Kan du få noen skikk på denne her, trur du? 

- "Hem, hem", sa ghost, og klødde seg med tømmermannsblyanten som han hadde bak øret. "Vi får se da vøtt!".

Og nu var han altså her. På senteret. Med visa-kort i den ene hånda, og et halvt dusin poser i den andre, med ting og tang og dritt og mer-eller-mindre-søppel i, som etter alle solemerker kom til å bli byttet 3.juledag likevel…
Han hadde også truffet noen kjente mens han var ute på sin lille handletur, og de hadde mast og spurt hva han hadde kjøpt, og således bidratt til å opprettholde samfunnets rådende normer, og andre uskrevne lover, som vektla me-myself-and I- prinsippet, og kjøp-og-kast- kulturen.
Og da handleturen var ferdig, var alle andre enn ghostbuster fornøyd.

- "Værsågod", sa ghost da han traff søsteren sin og overleverte posene. For sine siste lånekassekroner hadde han også spandert et flaxlodd på hver av onkelungene sine.
- "Nei, å nei, dette var stas", sa søsteren. "Ja, nå skal du jamen ha mange takk, ghostbuster! Takk pent nå, unger, kom hit og takk onkelen deres. Å ja, denne julekvelden kommer vi ikke til å glømme". 
- "Takk, takk, takk!", ropte ungene i kor. "Tusen takk, onkel!".
- "Er dere spent på hva dere får til jul eller?". Da lo ungene. "Vi skrev jo på ønskelisten vår hva vi ønsket oss jo!".
- "Kommer jo litt an på om dere har vært snille i år, da", mumlet ghostbuster.
"Men nu får jeg skynde meg hjemover". Og så sa’n god jul enda en gang, og så gikk’n. 

På hjemveien, var det fremdeles glatt. Og nu hadde det jammen begynt å bli mørkt også. Det var ingen snø ute, og dermed heller ingen spor å følge tilbake. Men etter å ha sett nordlyset- eller var det polarstjernen?- akkurat som hyrdene på marken, og svingt til venstre her og til høyre der et par ganger, kom da ghostbuster omsider hjem igjen etter denne julens julehandel også!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende