Kraftig inspirert av Simonsen (http://www.vgb.no/6871/perma/188257/), disker jeg opp med denne lille godbiten en sen lørdagskveld;


Født i 2006 på VGB
Snåle innlegg var det første han fikk se
Kastet inn på bloggens hardevirkelighet
der en guttesjel blir dømt til ensomhet

Ååå, Runart var hans navn

På verdensveven må hver mann lære selvforsvar
Vil du leve må du holde bloggen klar
Mange sider halve veven stod i brann
ryktet fløy den dagen gutten ble en mann

Ååå, Runart var hans navn

Mang en blogger ville prøve dette ry
Gribber samlet seg ved kalde morgengry
Tause satt de der og voktet bloggens spill
ved solnedgang lød klang av spader fra Booth Hill

Ååå, Runart var hans navn

Mange kvinner søkte lykken i hans favn
Bare en av dem fikk retten til hans navn
I hans skygger er det sand der intet gror
en jaget mann får aldri blomster i sitt spor

Ååå. Runart var hans navn

Verdensveven hadde bruk for nettopp ham
Unge harde karer fra det ganske land
Kun det våpen som han brukte ble han venn
og det gjorde ham mest ensom iblandt menn

Ååå, Runart var hans navn

Men selv en bloggemann kan bære på en drøm
Om fred og hjem, et annet liv, så ikke døm
Den som blogger selv i bloggens navn må dø
denne visshet holder aldri opp å blø

Ååå, Runart var hans navn…
Ååå, Runart var hans navn…

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende