For de av dere som kommer fra Norges Vakreste By, vil denne melodien sikkert være kjent og kjær. Undertegnede tok seg imidlertid den kunstneriske frihet å lage en helt ny tekst, men på samme melodi! Dog handler ikke disse versene om luremusen Ingeborg- derimot er dette mitt bidrag til Ukens Tema i uke 15!
For at det hele skal bli litt triveligere for dere som ikke er fra Norges Vakreste By, eller ikke kjenner melodien, legger jeg her ved en link så dere kan høre melodien samtidig som dere leser. Velbekome!
http://home.sfjbb.net/bao/page31.html
No har eg blogget her en stund
Og det e litt rart i grunn`
for mang en blogger har eg møtt her på min vandring!
En kverrulant, ja, eller tre;
Hold no kjeft og sett deg ner,
eg ska` fortelle deg, no skal det bli forandring!
Nei, tenk- det e`kje bare tull!
I munn` har morgenstunden gull!
Eg vil fortelle deg en liten anekdote!
For eg har kjempedårlig ti`,
når jernet e varmt, da må en smi.
Eg ville livet mitt igjen sku` kom på fote!
Min sjel har fått så mangt et sår.
Gang på gang, år etter år.
Men no har eg bestemt meg for å la det være;
For først bestemt` eg meg t`å dø,
te å gå i dyben sjø.
Men eg e ung, og eg har ennå mangt å lære!
Det skjedde noe her en kveld.
Eg satt aleine for meg selv.
Kun i selskap av en like ensom Cognac!
For på bordet just han stod-
og det e sant, ja kvart eit or`-
Fanden sjøl i blå sydvest og rosa regnfrakk!
Og så blottet han et smil.
Sa eg måtte være snill!
No kunn`an slettes ikke vente nåkke lenger!
For min sjel han ville ta,
lukt ner til helvete å dra.
Men det e`kje alt som kjøpes kan for penger!
Resolutt eg flasken grep!
Du sku` hørt kor høgt han pep,
da eg helte flaskens innhold ner i nakken!
Eg dro fyrstikkene opp,
flammen brant fra stikkens topp,
snart låg han brennende og skrikende på bakken!
Så eg bestemte meg den kveld;
Eg prøver litt til- likevel!
Eg setter venstrefoten foran høyrefoten.
Og du kan tro at eg var stolt,
for min sjel den ble`kje solgt!
I stedet våget eg ta ondskapen ved roten!
Omsider, når min båt er klar,
og eg til åndeverd`nen drar,
da skal eg vite med meg sjøl, og vite dette;
Det var jo koselig, tross alt.
At eg stod, og ikkje falt.
Og eg vet, eg vet, eg gjorde nok det rette!